Den rosa Twittertåka
Med sin sin naive heing på hverandre er et lite nettverk av kvinnelige ledere i ferd med å ta makten over Twitter, og dermed i verste fall Norge. Eller kanskje hele verden. Det bidrar i alle fall til at de mister fotfeste, og får et uvirkelig bilde av seg selv og egne prestasjoner. I gjennom lite gjennomtenkte positive meldinger om hverandres egenskaper og resultater bidrar de til at den oppvoksende generasjon tror at de kan få til hva som helst. Dette kommer til å sørge for at alle som vokser opp i dag, og spesielt jenter, vil falle over ende ved det minste vindpust av motstand.
Dette er inntrykket som jeg sitter igjen med etter å ha fulgt de siste dagers debatt som ble trigget av utgivelsen av «Godt nok for de svina» av Anita Krohn Traaseth. Jeg har ikke rukket å lese boken enda, men gleder meg mer og mer.
Oppmerksomhet på sosiale medier kan gi makt. Dette burde ikke komme som noen overraskelse på noen. Har du en evne til å få folks oppmerksomhet så kan dette omdannes til makt. Kvinnene har tatt makten i de sosiale mediene. Det er mye som tyder på at de har en evne til å knytte nettverk og utnytte disse plattformene bedre enn menn. Det bør være en inspirasjon til oss menn, og de kvinnene som ikke skjønt det. Makt blir flyttet ut i fra støvete styrerom hvor middeladrende menn har regjert. Uformell makt flyttes i fra losjehaller med en eim av møllkuler til det offentlige rom. Hva kan være galt med det?
Det er en annen side av denne debatten som er langt forbi absurd. Det påstås at om man luller seg inn i rosa sky av skryting av hverandre så forsvinner den kritiske sansen. Det er da jeg lurer på om folk har fullstendig mistet gangsynet. Tror dere virkelig at Anita Krohn Traaseth, Astrid Valen-Utvik, Trine Skei Grande, Ine Thereze Gransæter, Nina Jensen, Erna Solberg og Kristin Skogen Lund har kommet dit de er fordi de har mistet sin kritiske sans i et rosa tåkehav?
Ærlig talt, da er det noen andre som befinner seg i et tåkehav. Jeg har en klar fornemmelse av at det er et tåkehav som består av både misunnelse og frustrasjon over og ikke å forstå en ny måte å kommunisere på. I tillegg er det svært nedlatende å hevde om andre mennesker at de ikke tåler skryt. Trygge mennesker tåler skryt, og mennesker som får mye skryt blir trygge. For trygge mennesker er det enkelt å skryte.
Jeg er helfrelst nytwitterfeminist og kommer til intensivere min heing, deling og liking.